N-Light-N - Land of the Lost

For 15 år siden labbet jeg rundt med min nyinkjøpte minidiskspiller og hørte på Deep Green skiva til N-Light-N. Minidisk var framtiden og jeg brukte rubb og rake av sparepengene på den nymotens oppfinnelsen.

Det jeg husker best fra den tiden var at jeg alltid fikk gåsehud av "Land of the lost", og det gjør jeg ennå. For en sykt fantastisk låt. De siste ukene har den omtrent stått på repeat. Ikke på minidiskspilleren riktignok, men på sånne litt mer nymotens medier som Spåttifai ol.

Det siste verset til Opaque er så SINNSSYKT. Gåsehud, tårer, ståpikk og andre ukontrolerbare kroppslige reaksjoner skjer med kroppen min når han setter igang. Deep Green er en "MÅ HA" i platesamlingen!