fredag 19. oktober 2012

Scratch Came, Scratch Saw, Scratch Conquered

Nå har vi vært innom Lee "Scratch" Perry noen runder her på bloggen, men jeg klarer ikke helt å gi meg. Mannen må være noe av det snodigste som finnes. Jeg har for øyeblikket en liten Perry-fest her for meg selv, og det er albumet "Scratch Came, Scratch Saw, Scratch Conquered" som dundrer på repeat. Denne ytterst merksnodig figuren gir jo omtrent ut et album i måneden, men dette må være noe av det mest fengende jeg har vært borti. Ja det er surt, ja det er billige poenger og ja det er skikkelig "tacky" opplegg, men det fenger noe vanvittig bare man får hørt seg inn. Havner du først på "Scratch" kjøret så kommer du ikke ut igjen med det første. Albumet minner ikke så mye om den typiske stilen hans, men det kan virke som om han er i et ytterst lek-fullt humør.


Pitchfork skrev forøvrig følgende om skiva:

...as much deserved recognition as he gets for his production innovations, there's also the "he burned down his studio, man" aspect of his legend, the stories and rumors that tend to depict him as a cannabis-fueled goof-off and, with age, a sort of crazy-grampa oddball persona as well...

...his role on this album is in a purely vocal capacity, and even if his voice is mostly preoccupied with croaking out stream-of-consciousness mutterings and aimless non-sequitirs, he still shoots off a few good lines: Opener "Having a Party" invokes "A skeleton from outer space/ With his Remington in his suitcase," and when he gets abstractly spiritual on tracks like "The Game Black" and "Saint Selassie", he seems to harbor a compellingly odd sort of mysticism. And there's still a mischievous spark in his ragged, aging voice, gentle and reserved as it frequently is...


Resten av den ytterst festlige anmeldelsen finner dere HER

Slenger ved 3 av mine favoritter fra dette snodige albumet (Fant bare en av de på tuben, så det spørs om jeg blir nødt til å laste opp resten i løpet av helgen).








EDIT:
Da har jeg lastet opp halve albumet på Grisefets egne youtube-konto, så her kommer Youtube-snuttene for de av dere som ikke liker å tilbringe tid på Spotify..




5 kommentarer:

  1. Herlig! Scratch er jo en av de virkelige opphavsmennene til rap også. Mange av de store hitene på 60-tallet hadde versions som b-side. Der all vokalen var fjerna. Så kom alle DJ`ene og la på sin egen vokal, snakking, dub og what not. Personlig foretrekker jeg det han lagde på 60-70 tallet, men mannen kan fremdeles produsere!

    SvarSlett
  2. Saint Selassie var forresten jævlig sjarmerende!

    SvarSlett
  3. Jeg veit..haha
    A-b-c-d-e-f-g...h-i-j-k-l-m-n-o-p....q-r-s-t-u-v-w-x-y-z..

    SvarSlett
  4. Og nå har endel av låtene satt seg fullstendig på hjernen - argh!!

    Sinful Fuckers er fantastisk bra

    SvarSlett
  5. Hele albumet har igrunn satt seg fast her. Havner het på kjøret!

    SvarSlett